Drømmemannen!

Hei alle sammen!

Ut i fra overskrifta så skal en tro at jeg har funnet han,men jeg har nok ikke det. Jeg må bare erkjenne at det er lite trolig at han banker på døra mi. Så fremover har jeg tenkt å gå litt mere ut. Jeg er så heldig at jeg har 2 store jenter på 16 og 14år som kan passe lille gutt på 21mnd. Jeg har vel ikke vært så veldig på å gå ut etter siste bruddet. Jeg har liksom hadd mere enn nok med å være mamma. Og lille Gabriel har vel ikke vært så snill med meg,da han fortsatt sover dålig på natta.

Kjenner det er påtide å se seg rundt. Trives med mammarollen,men må jo si at jeg savner en kjæreste. Det er å være to om ting. Ha noen som en kan ha voksenprat med,ikke minst nærhet. Har vært singel i 14mnd nå,så ja da er det behov som melder seg ;-)

Enkelte finner sin livsledsager når dem er i 20årene,jeg har nok prøvd å finne han da jeg også,men har nok ikke lyktes. En blir formet av barndommen. Og den har vel gjort at jeg har blitt den jeg har blitt i dag. Ja hva skal jeg si om min barndom...kjærlighet,nei merket ikke det. Min mamma sa aldri at hun var glad i meg eller min pappa. Mamma oppdro meg med at du skal ikke tro at du er noe. Det har nok gjort at jeg ikke har hadd høye tanker om meg selv.Så tenker dere,hvor er min pappa oppi alt dette,jo han var på sjøen de første 12årene av min barndom. Så det var mamma som hadde ansvaret for meg og min eldre bror. Mamma har ikke vært støttende og hjulpet meg opp og frem! Kjenner det er ett dypt sår inni hjerte mitt fordi jeg føler ikke at de elsker meg.

I det siste har jeg kranglet med min mamma,da jeg og hun er veldig uenig i barneoppdragelsen på mine barn. Mamma syns dem er utakknemlige,og da snakker hun om de to eldste barna mine. Jeg er så langt i fra uenig med henne. Jeg har valgt i gå en annen vei enn den barneoppdragelsen jeg fikk.Jeg har valgt å prate med barna mine,fordi jeg mener det blir trygge barn av det. Mamma er uenig,hun sier jeg prater med dem for mye.Jeg gir mine barn en klem,noe jeg aldri fikk eller får nå. Jeg sier at jeg er glad i dem. Jeg kan vel telle på min ene hånd på dem 36årene at jeg har hørt det. Når jeg trenger barnpi,så velger jeg mine 2 eldste til å sitte barnpi,fordi mamma eller pappa har aldri vært noe besteforeldreemne. Akkurat det var veldig sårt da jeg ble mamma for første gang da jeg var 20år. Etter at jeg fikk nr 3 og 4 så har jeg bare innrettet meg at slik er det bare!! Og slik kommer det til å være!! Foreldrene mine har diskutert meg i det siste,og de var veldig enig om at jeg kommer til å forbli singel,da jeg er alt for storforlanget om hvordan drømmemannen skal være. Så det er nok ikke håp for meg.... 

Ja det er positive ting med mine foreldre. Når min økonomi er stram så har de hjulpet meg med både mat og litt penger. Jeg får låne mamma sin bil nå siden jeg er billaus. Lell om hun passer på å si at hvor heldig jeg er som får låne den. Det er vel pappa som har hjulpet meg mest,med mat,få ned trær på eiendommen min,få hjem ved,maling og oppussing.

Det som også har satt dype spor i meg er det siste forholde jeg var i. Han jeg fikk lille gutt med. Han har vel gjort at jeg har blitt veldig skeptisk til menn.

August 2007 møtte jeg han og forelsket meg hodestups i han. Han fortalte om sin fortid,men mine varsellamper lyste ikke. Noe de skulle gjort. Jeg var såååå forelsket,å det var drømmemannen. På mange måter var han det. Kjempe kjekk,sjarmør,flink til å se meg i begynnelsen,tok godt imot mine 3 barn ,flink til å arbeide og nærheten mellom oss var veldig sterkt. Men hverdagen kom og ikke minst problemmene . Han tålte ikke alkohol da ble han voldelig å kom med trussler,han hadde kort lunte noe som resulterte i at han ble fort sint,ikke flink med økonomi,så jeg måtte ta styringen ellers så hadde jeg nok ikke hadd dette huset i dag. Han la hånd på meg flere ganger. Væreste var vel at han var motorisk utro mot meg. Lille gutt hadde kolikk da han ble født,og det taklet han ikke,da han ikke tålte gråtingen. Alt dette gjore at jeg fikk fødseldeperisjon. Han var verken der for meg eller lille gutt. Alt dette resulterte i at han valgte å dra i fra oss da lille gutt var bare 6 mnd. Ett 4 års langt turbulent forhold var over. Der satt jeg tilbake med 4 barn,bil og hus.

Det har vært tøft på alle mulige måter. Men jeg har klart det. Jeg føler meg sterk,men samtidig så alene.

Dere som tenker,herregud hun har 4 barn. Ja det har jeg,men 2 er store,hun på 8år har jeg 50%,men lille gutt har jeg på fulltid.

Har ikke gitt opp håpet om at jeg skal finne drømmemannen!! Lell om mine foreldre ikke har troen på meg,så har ikke jeg mistet troen ;-) Jeg forelsker meg ikke så veldig fort nå,slik som før. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å skjerme meg selv.


Meg og lille Gabriel.

Det sies at motgang gjør en sterk. Vel,syns jeg har møtt nok motgang nå! Ønsker meg litt solskinn ...

Med dette ønker jeg alle en fortsatt fin lørdag!

-klem May Bente-

8 kommentarer

snuppa73

08.09.2012 kl.16:31

Det var en sterk historie! Støtter deg i at du ikke gir opp :0) Til slutt finner du han som er bra for deg og familien din! Håper du får opp selvtilliten din også, for det er ikke noe godt å ha det sånn, i know!

Grete

08.09.2012 kl.16:54

Lille Gabriel blir nok helst drømmemannen de nærmeste åra tenker jeg. Ikke for å legge demper på håpet, men jeg har sjøl vært gjennom mye og vet hvordan hungeren etter den kjærligheten man ikke fikk som liten kan blende når man blir voksen. Drømmemannen finnes ikke av samme grunn som at drømmedama ikke finnes ! Vi får ikke mer enn vi er villig til å gi og vi kan heller ikke få mer en vi er villige til å ta imot. Jeg fant et ord som jeg prøver å leve opp til men som jeg fortsatt ikke klarer "Bare ved å gi dig hen, vinner du ditt liv igjen" (av Arnulf Øverland) Man må være villig til å slippe fortida fullstendig og blottstille seg helt for å kunne gi og ta imot kjærlighet, og det er neimmen ikke lett, sliter med det fortsatt jeg til tross for at jeg nå er gift på 12 året med en trofast, snill og god mann :)

ernashus

08.09.2012 kl.17:02

Sterkt å lese dette May Bente, selv om jeg vet mye av det fra før. Vi har hatt mange fortrolige "samtaler" tidligere vi.. Vondt å høre at du som er en så god mamma selv ikke kan få litt morskjærlighet av din egen mor.. Men vær stolt av at du er så sterk og har greid deg så bra til tross for at du har vært mest alene om alt. Jeg unner deg av hele mitt hjerte at du finner deg en mann som er god som gull og kan elske både deg og ungene dine. Og jeg er helt sikker på at en så flott jente som deg finner han til slutt! Kos deg i helgen, vennen, det fortjener du! Klemmer :-)

ellenbeate

08.09.2012 kl.17:26

Jeg må si at du virkelig er en sterk kvinne og det skal du ta til deg !! Håper du finner det du ønsker og at det blir lettere fremover. Ønsker masse lykke ! Ha deg ut, vær sosial, og kos deg !!! Lykke til med letingen ;)

Minminivilla

08.09.2012 kl.21:20

Jeg hadde en fin barndom, vanskelig ungdomstid og forholdet til min mor ble vanskelig da jeg traff en hun måtte bryne seg skikkelig på. Hun ble vanskelig og jeg taklet ikke hennes måte å snakke til meg på, det eskalerte og hele tiden ønsket jeg meg den moren som sydde klær til meg og som var flink med mat og folk. Hun ble gammel og jeg lengtet etter at hun skulle se meg og se at jeg gjorde ting ok, god jobb, god økonomi, to flotte sønner, men hun ble mer og mer bitter og jeg kunne ikke holde ut å gå der. Da hun var døende satt jeg hos henne døgnet rundt i 10 dager, ikke sov jeg og lite spiste jeg, hun var taus de siste dagene, men holdt meg i hånden hele tiden, og ville ikke slippe den samme om jeg bad henne holde i noen andre i mens jeg i det minste fikk en tur på badet. Det var sterkt og i ettertid tror jeg faktisk hun prøvde, men fikk ikke til å være mor - hun ville ha kontakt men fikk det ikke til. Tenk litt på om dine foreldre faktisk ikke tør/kan eller får til å være slik som du vil de skal være - og når du har svaret på det - så klarer du deg helt selg det har du jo vist før! Ang drømmemannen så har jeg bestemt meg etter mer enn 35 års forhold at jeg aldri vil få en slik mann igjen som min var de første årene, jeg er ikke slik jeg var dengang.Mine barn fortjener ikke at jeg skal dra en ny person inn i deres liv. Jeg har fortalt mine barn at jeg aldri vil dele dem med noen, de skal stå øverst på min liste over favorittmennesker og ingen skal noensinne få bestemme over meg igjen - jeg er eldre enn deg, og jeg valgte vekk et forhold som ble mer og mer umulig. Jeg har tre - 3 - drømmemenn mine sønner og mitt barnebarn. Du er ung, men tenk deg om mange ganger før du velger hva du vil ha i fremtiden! Ønsker deg alt vel

Beathe

09.09.2012 kl.00:43

Dette er sterkt og vondt å lese May Bente og jeg håper og er ganske så sikker på at drømmemannen din dukker opp før eller senere. Har selv vært alene i 8 år og etter at jeg ble syk og har barn som har vært kronisk syk i flere år har jeg ikke hatt energi til å lete etter drømmemannen. Vet også hva det vil si å ha en mor som ikke gir kjærlighet og selv er jeg familiens "sorte får" av en grunn jeg ikke aner.Men av en eller annen grunn likte ikke min mor meg og hun sa aldri en positiv ting til eller om meg, hun fant alltid noe å utsette på meg. Du har 4 flotte barn og du skal være stolt av den jobben du gjør som mor.Du er en sterk kvinne og det ordner seg alltid til slutt for snille jenter. God klem til deg fra meg.

Einar B. Gilberg

06.09.2013 kl.06:58

Titt tei! Her er jeg! :-) <3 <3 <3

bentemay

06.09.2013 kl.07:12

Einar B. Gilberg: 1 år etter innlegge,så er du her min drømmemann! <3

Skriv en ny kommentar

hits